かならずよんでね!

ヨン・アルフレッド・ミョエン

Jon Alfred Mjøen, 1860-1939

池田光穂

ヨン・アルフレッド・ハンセン・ミョーエン(Jon Alfred Hansen Mjøen)は、1860年7月12日にオップダルで生まれ、1939年6月30日にヴェストレ・アーカーで亡くなったノルウェーの化学者、人種生物学 者、優生学者である。オスロに人種衛生研究所を設立し、1919年から1932年まで『Den Nordiske Race』という雑誌を発行した。Samuel Abrahamsenによると、彼はノルウェーにおける人種差別意識の普及に他のどのノルウェー人よりも関与していた[1]。 彼はその影響力を利用して不妊手術法の制定を働きかけ、1934年にノルウェー議会で法案が可決された[2]。(ウィキペディア・ドイツ語版からの翻訳) ※以下は、ノルウェー語からの翻訳。

Jon (John) Alfred Hansen Mjøen (født 12. juli 1860 på Oppdal, død 30. juni 1939 på Vestre Aker, nå i Oslo) var en norsk kjemiker og farmasøyt, mest kjent for sine studier innen rasebiologi og eugenikk i Norge.[3][4]
Jon (John) Alfred Hansen Mjøen ( 1860 年7月 12 日 Oppdal生まれ、 1939 年6月 30 日Vestre Akerで死亡、現在はオスロ) はノルウェーの化学者および薬剤師であり、ノルウェーでの人種生物学と優生学の研究で最もよく知られている。[3] [4]
Virke
Foto: Karl Anderson (1867–1913) / Nasjonalbibliotekets bildesamling
Etter apotekerarbeid på Gjøvik og Røros tok han eksamen i farmasifaget i 1881, hvorpå han ble bestyrer på Røros. Etter studier i Frankrike, Storbritannia og USA studerte han fra 1892 i Leipzig til doktorgrad i organisk kjemi 1894 på avhandlingen Über die Polymethacrylsäure. I denne perioden utviklet han flere kokainpreparater for legemiddelbruk. Vel tilbake i Kristiania ble han i 1901 medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Fra 1905 drev han sitt eget biologiske laboratorium på Vinderen. Han var ellers sjef for Alkohol- og lægemiddelkontrollen 1905–1912 og fra 1915 innehaver av Majorstuens apotek i Bogstadveien 50, der han forøvrig eide hele leiegården som var bygd i 1893.
人生
イェーヴィックとローロスで薬剤師として働いた後、1881 年に薬局の試験を受け、その後ローロスのマネージャーになった。フランス、イギリス、アメリカで学んだ後、1​​892 年からライプツィヒで有機化学の博士号を取得するために勉強し、1894 年に論文Über die Polymethacrylsäure について学んだ。この期間中、彼は医療用のコカイン製剤をいくつか開発した。クリスチャニアに戻ると、 1901 年にノルウェー科学アカデミーの会員になるた。1905 年から、彼はヴィンデレンで自分の生物学研究所を運営した。それ以外の場合、彼は1905年から1912年までアルコールおよび薬物取締局の責任者であ り、1915年からボグスタヴェイエンにあるメジャースチュエンの薬局の所有者であった。彼はまた、1893 年に建てられたその家屋自体をを所有していた。
Eugenikken
Med den tyske eugeniker Alfred Ploetz (1860–1940) som Mjøen kjente fra Leipzig utviklet Mjøen idéer som i 1908 ble lagt frem som «Norske program for rasehygiene». I 1905 hadde han grunnlagt Vindern Biologiske Laboratorium der han forestod det arbeide som ble publisert i flere bøker. Mjøen og Ploetz deltok senere ved stiftelsen av Den internasjonale eugeniske føderasjon i 1912, der Mjøen var mangeårig visepresident. Mjøens tanker om rasehygiene og bevaring av en nordisk rase, møtte mye motstand i Norge, blant andre fra professorene Kristine Bonnevie (1872–1948) og Otto Lous Mohr (1886–1967) som pekte på feil i metodebruken. Også den senere helsepolitiker Karl Evang (1902–1981) var negativ, mens man ved regjeringspartiet Venstres landsmøte i 1914 opplevde en positiv respons. Mjøen startet tidsskriftet Den Nordiske Race der kona ble mangeårig redaktør. Han ble og kjent for foredraget «Hvad koster minusindividene stat og samfund?» lagt frem i Statsøkonomisk Forening i 1924. Han reiste mye internasjonalt for å legge frem sine teorier, og tilbrakte blant annet to måneder i Roma i 1928 der han gjestet Mussolini.[5] Sammen med broren Alf Mjøen (1869–1956) og Erling Bjørnson (1868–1959), foreslo Jon Alfred i 1936 Ploetz til Nobels fredspris. Mjøen døde i 1939 og hans biologiske stasjon ble nedlagt etter den andre verdenskrig.
優生学
ミョエンがライプツィヒから知っていたドイツの優生学者アルフレッドプロエッツ (1860–1940) と共に、ミョエンは 1908 年に「人種衛生のためのノルウェーのプログラム」として提唱されたアイデアを開発した。1905 年に彼は Vindern Biological Laboratory を設立し、そこで彼はいくつかの本で出版された研究を監督した。Mjøen と Ploetz は、後に 1912 年の国際優生学連盟の設立に参加し、 Mjøen は長年副会長を務めた。人種衛生と北欧人種の保護に関するミョーエンの考えは、ノルウェーで多くの反対を受け、とりわけ教授のクリスティン・ボネヴィー (1872–1948) とオットー・ルース・モール(1886–1967) は、使用された方法の誤りを指摘した。後の健康政治家カール・エヴァングも(1902–1981) は否定的であったが、1914 年の与党ヴェンストルの全国大会では肯定的な反応が見られた。Mjøen は雑誌Den Nordiske Raceを創刊し、彼の妻は長年にわたって編集者を務めていました。彼はまた、「極小の個人が国家と社会に何を犠牲にしているのか?」という講演でも知ら れるようになった。1924 年に国家経済協会で発表された。彼は自分の理論を発表するために広く国際的に旅行し、とりわけ 1928 年にはムッソリーニのゲストとしてローマに 2 か月滞在した。[5] 兄のアルフ・ミョエン(1869–1956) とアーリング・ビョルンソン(1868–1959) と共に、ジョン・アルフレッドは 1936 年にノーベル平和賞にプロエッツを提案した。ミョーエンは 1939 年に亡くなり、第二次世界大戦後、彼の生物学研究所は閉鎖された。
Jon Alfred MjøenのRacial Hygiene (1938)表紙、原始的な人種、さまざまな人種
Familie
Han var sønn av statsagronom og brukseier Nils Hansen (1824–1904) og Augusta Mjøen (1834–1924), som hadde vært hemmelig forlovet med Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910). Paret bodde på nedre Gjøvik gård der moren kom fra. Han var bror av Alf Mjøen (1869–1956) som var ordfører, satt på Stortinget, og overtok Gjøvik gård i 1894. En yngre bror var Reidar Mjøen (1871–1953) som var jurist og musikkjournalist i Venstre-avisa Dagbladet. Hans søster Inga (født 1866) var gift med legen Hans Volckmar (1862–1915) som fra 1907 til sin død var redaktør for Dagbladet.

Jon Alfred ble gift i 1896 med den tyskfødte Claire Grevérus Mjøen (1874–1963) fra Magdeburg som også var oversetter, blant annet av Bjørnson.[6] Via henne ble han også onkel til danseren Inga Jacobi (1891–1937) fra Magdeburg. Jon og Claire var foreldre til

Fridtjof Mjøen (1897–1967) skuespiller
Sonja Mjøen (1898–1993) skuespiller og Dagbladet-skribent, gift med Dagbladet-journalist Axel Kielland.
Heljar Mjøen (1903–2000), lyriker
Tove Mjøen (1904–1971),[7]
Jon Lennart Mjøen (1912–1997) skuespiller, far til komiker og skuespiller Lars Mjøen (født 1945). At Claire i 1912 var ventende gjorde at Jon Alfred avlyste sin reise med skipet «Titanic» til USA for å holde foredrag.[6]
Irmelin Mjøen (1918–1965), mor til forfatter Gerd Brantenberg (født 1941)
Mjøen og familien bodde på Vinderen i en villa som også huset laboratoriet. I 1912 flyttet han et tempel i gresk stil fra Italia til Nesodden der det fikk navnet Miramare.[8] Fra 1926 var han eier av Medø gård på Tjøme som fremdeles er i familiens eie.
家族
彼は国家農学者で農場所有者のニルス・ハンセン (1824–1904) とオーガスタ・ミョーエン (1834–1924) の息子であり、ビョルンストジャーネ・ビョルンソン (1832–1910) と密かに婚約していた。夫婦は、母親の出身地である下のイェーヴィク農場に住んでいた。彼は、 市長であったアルフ・ミョーエン( 1869–1956) の兄弟であり、ストーティングに座り、1894 年にイェーヴィク・ガルドを引き継いだ。左翼新聞ダグブラデット。彼の妹のインガ (1866 年生まれ) は、1907 年から亡くなるまで Dagbladetの編集者であった医師のハンス フォルクマール(1862–1915) と結婚していた。

ジョン・アルフレッドは、1896年にマクデブルク出身のドイツ生まれのクレア・グレヴェラス・ミョーエン (1874–1963) と結婚した。彼女は、ビョルンソンを含む翻訳者でもあった。[6] 彼女を通じて、彼はマクデブルク出身のダンサー、インガ・ヤコビ(1891–1937) の叔父にもなった。ジョンとクレアは両親だった

フリチョフ・ミョーエン(1897–1967) 俳優
Sonja Mjøen (1898–1993) 女優で Dagbladet の作家、Dagbladet のジャーナリストAxel Kiellandと結婚。
Heljar Mjøen (1903–2000)、詩人
トーベ・ミョーエン (1904–1971), [7]
ジョン・レナート・ミョエン(1912–1997) 俳優、コメディアンで俳優のラース・ミョエン(1945 年生まれ) の父。クレアが1912年に待っていたという事実は、ジョン・アルフレッドが講義を行うために船「タイタニック」での米国への旅行をキャンセルしたことを 意味する. [6]
イルメリン ミョーエン (1918–1965)、作家ゲルト ブランテンベルク(1941 年生まれ) の母
ミョーエンと彼の家族はヴィンデレンの別荘に住んでいたが、そこには実験室もあった。1912 年、彼はギリシャ様式の寺院をイタリアからネソッデンに移し、ミラマーレと名付けました。[8] 1926 年から、彼は Tjøme の Medø 農場の所有者であり、この農場は現在も家族が所有しているという。
Über die Polymethacrylsäure, doktoravhandling, Berlin, 1897
Racehygiene, 1914 Les i fulltekst på NBdigital
Germaner oder Slaven?, Berlin 1917
Det norske program for rasehygiene, 1932 Les i fulltekst på Wikikilden
Vern våre landegrenser, 1933
Rasehygiene, 1938 Les i fulltekst på Wikikilden
Hormonene. Den biokjemiske personlighet, sammen med svigersønnen Arne Y. Brantenberg, 1939
Über die Polymethacrylsäure、博士論文、ベルリン、1897
1914 年の人種衛生NBdigital で全文を読む
ドイツ人かスラブ人か?、ベルリン 1917
人種衛生のためのノルウェーのプログラム、1932年ウィキソースで全文を読む
国境を守れ1933
人種衛生、1938年ウィキソースで全文を読む
ホルモン。1939年、義理の息子のアルネ・Y・ブランテンベルクとともに生化学的人格
Jon Alfred Hansen Mjøen (geboren 12. Juli 1860 in Oppdal; gestorben 30. Juni 1939 in Vestre Aker) war ein norwegischer Chemiker, Rassenbiologe und Eugeniker. Er errichtete in Oslo ein rassenhygienisches Institut und gab von 1919 bis 1932 die Zeitschrift Den Nordiske Race heraus. Wie kein anderer Norweger war er nach Ansicht von Samuel Abrahamsen an der Verbreitung rassistischer Einstellungen in Norwegen beteiligt.[1] Er setzte sich mit seinem Einfluss für ein Sterilisationsgesetz ein und ein solches wurde 1934 vom norwegischen Parlament verabschiedet.[2]



Bogstadveien 50 は、1915 年から薬局を経営していた Mjøen が所有していた。
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Alfred_Mj%C3%B8en


+++

Links

リンク

文献

その他の情報

Copyleft, CC, Mitzub'ixi Quq Chi'j, 1997-2099